INVESTERE I FREMTIDEN

"Det begynte mer som en "takk" til land som har bidratt til å gjøre KONE stor og velgjørende", sier John Simon, her vi sitter for å snakke om stiftelsens reise. Simon er medlem av KCFs styre. Det samme er Tiina Herlin og Riikka Ihamuotila, som også er til stede på møtet. Dette teamet har planlagt og formet KCFs aktiviteter i forskjellige geografiske områder siden den spede begynnelse.

Det første prosjektet deres i 2011 handlet om å etablere et mobilt bibliotek beregnet spesielt for barn av migrantarbeidere i byer i Kina. Neste stopp var India, der teamet samarbeidet med rotaryklubben i Madras om å støtte Rotary Nagars ungdomssenter i et slumområde i det sørlige Chennai. Fra India reiste de til Sør-Afrika og Mexico på leting etter ungdom som trengte hjelp.

Selv om problemene varierer fra land til land, har KCF tydelig fokus med tanke på målgruppen. "Vi begrenser oss til aktiviteter som er til nytte for barn og unge i land der det foreligger et klart behov. Dette gir oss mulighet til både å få veiledning og gi veiledning til alle som er ute etter hjelp", sier Simon.

Men prosessen med å gjennomføre et tiltak i det enkelte landet er ikke like enkel. "Vi bestemmer ikke noe på forhånd", sier Herlin. "Vi bruker lang tid på å finne ut hva som kreves og på å definere prosjektenes natur", bemerker hun.

Med et bekreftende nikk legger Ihamuotila til: "Vi utfører et enormt bakgrunnsarbeid før vi drar til et land". "I Mexico for eksempel", sier hun, "prøvde vi å finne ut hvilke problemer som er mest aktuelle, og vi diskuterte gatebarna, et jentebarns situasjon i samfunnet osv. – en masse leting etter fakta."

Bakgrunnsundersøkelser er imidlertid bare første skritt. Prosessen innbefatter deretter en rekke diskusjoner med lokale KONE-medarbeidere og potensielle partnere i byen/landet. Når KCFs team besøker et land for første gang, planlegger de 10-15 ukentlige møter med lokale NGO-er og potensielle partnere, før de arbeider seg frem til den riktige partneren. Herlin mener dette er en langsom, men effektiv måte å finne ut hvilket prosjekt som kan komme til å bli "selvbærende".

"Det vi ønsker er å finne den magien der noe er i ferd med å skje, eller kan skje, hvis vi gir det lille ekstra dyttet", sier Simon. Han bruker Mexico som eksempel for å forklare. "Lokale i Mexico City hadde dannet et kollektiv for å få gjort ting uten finansiering, og det hele nådde et punkt der de for å komme videre måtte formalisere det de holdt på med og skaffe seg en form for finansiering. Vi så altså at de var rett ved et punkt der vi kunne hjelpe dem med å komme til et mye høyere nivå og hjelpe mange flere mennesker", sier han.

Utfallet? KCF og Tanesque A.C., en lokal NGO i et samfunn med høy kriminalitet og arbeidsledighet i utkanten av Mexico City, hjelper Xico Arte, en gruppe lokale ungdommer som er interessert i kunst, med å bli en uavhengig NGO som arbeider i nært samarbeid med Xico-museet.

Også Sør-Afrika byr på en liknende historie. Ved hjelp av en rekke partnere har KCFs tiltak i Sør-Afrika bidratt til å finansiere det innovative Westbury Youth Center (WYC) i et fattig nabolag i Johannesburg kjent for gjengrelatert kriminalitet og stoffproblemer, og Finlands utenriksdepartement har sørget for sikker oppstartsfinansiering til formålet. Senteret har nå ideelle byråer og kompetanseutviklingsopplegg under ett og samme tak og tilbyr dermed ungdom et møtepunkt der de har tilgang på et bredt utvalg av tjenester og muligheter.

KCFs jobb er ikke avsluttet så snart et prosjekt er implementert. KCF fortsetter å følge med på utviklingen til alle prosjektene sine. "Vi forsøker å besøke hvert prosjekt minst en gang i året", sier Ihamuotila.

Avstanden er ikke det eneste problemet, sier hun. Kulturelle forskjeller skaper også utfordringer. Det er her lokale KONE-medarbeidere og -partnere kommer inn. De hjelper KCFs team med å løse kulturelle floker og overvinne språkbarrierer.

"Dynamikken i denne tredelte tilnærmingen – litt som en trebeint stol – er slik at hvis ett stolbein vakler, så faller hele stolen. Noen ganger er det KONE som er det vaklende beinet, og noen ganger er det partner-NGO-en, og det krever en masse administrasjon for å finne den riktige balansen", sier Simon. Det positive er at teamet har lært seg å være standhaftig og tålmodig og se den lyse siden ved det hele.

På mindre enn et tiår har KCF klart å utgjøre en forskjell basert på samarbeid mellom ideer og verdier. Reisen til denne seks år gamle organisasjonen har bare så vidt begynt.