30. august 2018.
I 1936 lot innbyggerne i Helsinki seg begeistre over en ny bygning i hjertet av byen. Den enkle, minimalistiske bygningen fikk tilnavnet Lasipalatsi, finsk for “glasspalass”, og har huset restauranter, utstillingshaller, kontorene til finsk rikskringkasting, og kinoen Bio Rex med 550 sitteplasser, kjent for å vise kunstfilmer.
80 år senere behøvde den gamle perlen en renovering for å kunne bevare sin historiske sjarm og gjøre den relevant for det 21. århundre. Etter en grundig restaurering og en stor underjordisk utvidelse er den i dag hjemsted for Amos Rex, et privat kunstmuseum som har blitt sømløst integrert i den restaurerte gamle bygningen og den nyåpnede Bio Rex kino og eventlokale. Ved restaureringen gjenskapte man de opprinnelige fargene og materialene i interiøret som var gått tapt i tidligere renoveringer i årenes løp og det ble bygd et nytt underjordisk rom under Lasipalatsi til museet. KONE fikk oppgaven med å levere enestående heiser til dette enestående miljøet.
“Det er en unik bygning”, sier Timo Tiainen, sjef for konsepter og design ved KONE. “Arkitekturen er en kombinasjon av gammel og ny konstruksjon. Heisene utgjør en del av bygningens arkitektur og visuelle uttrykk og er designet for å passe inn i det miljøet”.
Kunst og funksjon
Prosjektets sjefarkitekt, Asmo Jaaksi hos JKMM, sier han ønsket en struktur som passet inn det blomstrende kunst- og kulturlivet i Helsinki, men som bevarte sin egen identitet.
“Min inspirasjon var å bygge noe fantastisk for innbyggerne i Helsinki, min hjemby”, sier Jaaksi. “Stedet er svært spesielt på grunn av sin historie og beliggenhet midt i byen”.
Amox Rex har en funksjonalistisk bakgrunn, som videreføres i den nye funksjonen som kunstmuseum. Det er ikke bare en bygning som betjener besøkende og lokalsamfunnet, den er også et kunstverk.
“De flytende takstrukturene er skulpturer”, forklarer Jaaksi. “Taket i innganghallen er en del av arkitekturen, men det er også et kunstverk skapt av lys”.
Skiftende lys og lyd
Amos Rex er ikke en statisk bygning, men et hjemsted for kunst, digitale utstillinger og arrangementer. Bygningen strekker seg også til plassen utenfor som har blitt forvandlet fra en tidligere busstasjon til et blomstrende byrom som tiltrekker seg både beboere og besøkende. Lokalet behøvde heiser som var utformet for å komplettere og betjene de mange formål og brukere av miljøet som skifter med hver utstilling og hvert arrangement.
“Selve heisene kan tilpasses”, forklarer Tiainen. “På heisveggene vises programmerbare lys og animasjoner som i tillegg er integrert med høytalere for å legge til et lydelement”.
Ifølge Tiainen er det enklere å få en heis til å passe inn i en bygnings arkitektur enn å få den til å avspeile det som foregår inne i bygningen og den måte brukerne beveger seg gjennom den på. Takket være ny teknologi er det mulig å endre tema og stemning i opplevelsesheisene i Amos Rex gjennom hele bygningens levetid.
“Mange ulike mennesker besøker Amos Rex”, sier Tiainen. “Folk kommer for å spise på restaurantene, for å se film, for å delta på et forretningsmøte eller for å gå på en kunstutstilling. Heisene må være allsidige og tilgjengelig for alle. Vi begynner først med fundamentet for sikkerhet, komfort og nytteverdi. Så tenker vi over hvordan vi kan bidra til opplevelsen og gjøre mennesker glade”.
People Flow-opplevelsen.
Jaaksi understreker at arkitekturen ikke er et stillbilde. For å bruke og ha glede av en bygning må du bevege deg gjennom den.
“Du nærmer deg bygningen og går inn i inngangshallen. Så tar du en vertikal reise i en heis, et svært viktig øyeblikk. En heis er en del av arkitekturen, men det skal være en opplevelse å bruke den”, sier Jaaksi. “Den opprinnelige bygningen var futuristisk og fremsynt da den ble bygd og vi ønsket at den nye utvidelsen skulle vekke samme følelse. Denne heisen er en integrert del av det”.
KONE lærte mye om hvordan man kan gjøre personflyt til en opplevelse i forbindelse med å lage de skreddersydde heisene til Amos Rex.
“Å ta en heis er noe helt annet når du designer opplevelsen fremfor produktet”, konkluderer Tiainen. “Jeg håper at folk senere vil si: Å, ja. Jeg husker at jeg tok den heisen!”