Se hvordan Oslo Lufthavn klarte å håndtere enorme passasjerantall og en langt større trafikk

Tekst: Ronak Kotecha

Er det et kjøpesenter? En kino? Eller kanskje et spa? Dette er spørsmål du sannsynligvis stiller deg når du ser en moderne flyplass for første gang.

“Flyplasser er det første og det siste inntrykket du får av et land”, sier Bjørn Olav Susæg, arkitekten bak Oslo Lufthavn, en av de travleste flyplassene i Europa, og som har opplevd en jevnt økende trafikkvekst gjennom årene. Nesten 26 millioner passasjerer reiste via flyplassen i 2016, og en pågående utvidelse vil gi en kapasitetsøkning som håndterer 28 millioner passasjerer i fase 1 og så mange som 35 millioner i fase 2.

Denne massive utvidelsen er helt naturlig når man tar i betraktning med hvilke stormskritt flyindustrien utvikler seg. Lavprisflyselskap har ført til at stadig flere reiser med fly, og dagens reisende bruker gjerne mer tid på flyplassen enn i selve flyet. Med dette som bakgrunn er det helt avgjørende at passasjerene er komfortable, beskjeftiget og sikre, faktorer som var svært viktige i utvidelsen av Oslo Lufthavn

Utvidelsen var på ingen måter en enkel oppgave og krevde samarbeid mellom alle interessentene i prosjektet. En av de viktigste oppgavene var å finne måter å hjelpe folk til å reise på en sikker og komfortabel måte, fra de tok steget inn i flyplassen og til de gikk ombord i flyet og omvendt.

En særlig viktig utfordring var det faktum at Oslo Lufthavn er blant de mest ambisiøse transportknutepunkter i Europa. Men siden vi var aktivt involvert i prosjektet helt fra begynnelsen, tok vi utfordringen på strak arm. Et dyktig team med eksperter fra ulike avdelinger i ulike regioner ble raskt satt sammen for å komme opp med innovative ideer til modernisering av flyplassen.

På enhver flyplass har effektiv og sikker drift topp prioritet, og Oslo Lufthavn var ikke noe unntak.

“Når det gjelder infrastruktur hadde Oslo Lufthavn de strengeste krav til miljø og plassutnyttelse”, forteller Tor Engen, prosjektleder hos KONE Norge.

For eksempel måtte alle heiser på flyplassen, inkludert de store vareheisene, bygges uten maskinrom. Dette var et verdifullt, plassbesparende tiltak som vi lett tok hånd om med våre TranSys™- og MonoSpace™-heiser, som er designet uten egne maskinrom.

Dette var i samsvar med arkitektens visjon, som var fokus på tydelighet, komfort og åpne, fleksible arealer. “Akkurat som for en byplan, jobber vi med dimensjonale kriterier og forsøker å gjøre avstandene så korte som mulig,” avslører Susæg, og legger til at kompakte bygg er mer bærekraftige og enklere å navigere.

Tanken var å bygge lite, men nok – noe Oslo Lufthavn er et godt eksempel på. Flyplassen er nesten halve størrelsen av andre flyplasse med like mye trafikk. “Større er ikke alltid best”, konstaterer han spøkefullt, og legger til at man skal legge til rette for at passasjerene skal føle seg trygge og ikke isolerte i et stort rom.

Et bredt utvalg People Flow-løsninger, deriblant heiser, rulletrapper og rullebånd, alle strategisk plassert og enkle å bruke, støttet opp under arkitektens visjon.

“ Våre løsninger oppfylte ikke bare alle krav med tanke på design og spesifikasjoner, men også alle kravene til sikkerhet, vedlikehold og forskrifter. Vi hadde de høyeste prosjektsertfiseringene, herunder BREEAM, som er et av verdens ledende miljøsertifiseringsverktøy,” erklærer Engen. “Helt fra starten av hadde vi som fokus å finne bærekraftige løsninger for framtiden”, legger han til.

Miljømessig har Oslo Lufthavn tatt omfattende grep for å holde energiforbruket på et lavt nivå. Blant de mange innovative nyvinningene på flyplassen, legger Susæg til, er et snødepot for å holde temperaturene nede.

“Snødepotet brukes for å holde lave temperaturer og slippe inn kald luft, og kutter dermed ned på energiforbruket. Videre, for å redusere CO2-avtrykket, er det tilsatt aske i betongen og brukt tre som takkledning”, forklarer han.

KONE brukte også banebrytende teknologi for å maksimere energieffektiviteten. Teknologi, slik som det regenerative drivsystemet der overflødig energi omdannes til elektrisitet, som så kan gjenbrukes andre steder i bygningen. Dette til forskjell fra et tradisjonelt drivsystem som omdanner denne energien til varme, som må fjernes fra bygningen ved hjelp av et klimaanlegg.

I tillegg gjorde vi andre forbedringer, blant annet LED-lys i heisene, noe som reduserer energiforbruket med opptil 80 % i forhold til halogenlys, og som varer 10 ganger lenger. Og så mye som 90 % av produktmaterialet i heisene våre består av metall som kan gjenvinnes ved slutten av produktets livssykus.

Men dette er bare begynnelsen. Når Oslo Lufthavn gjør seg klar for videre utvidelser, er det på tide å spenne setebeltene for en jetfart inn i fremtiden.