Are you interested in KONE as a corporate business or a career opportunity?
Corporate siteHver time flytter over 40 personer til Mumbai, ca. 70 til Lagos og over 60 til Dhaka. Det anslås at disse megabyene, i likhet med mange andre, har en urbaniseringsvekst på mellom en og seks prosent per år, og den største utfordringen til disse byene er å gjøre denne veksten bærekraftig.
"Vi kan ikke snakke om bærekraftig urbanisering hvis vi ikke tar hensyn til ressursflyten", sier Fiona Woo, Policy Officer – Climate & Energy, World Future Council. Woo mener det er viktig å forstå hvilke ressurser byer benytter, hvor disse ressursene kommer fra, og hvor mye som blir brukt. Dette er imidlertid noe som er gjennomførbart.
"Du kan bruke teknologien til å spore flyten til hver minste material- eller energibit og finne punkt der de kan gjøres mer effektive", sier Luis Bettencourt, professor i komplekse systemer ved Santa Fe Institute.
DEN SMARTERE VEIEN UT?
Teknologisentrerte smarte byer blir også stadig mer populære. "Det handler først og fremst om et teknisk konsept for hvordan man bruker data til å oppnå mer integrert drift, og jeg tror dette kan fungere som en døråpner for bedre styring av byer med tanke på levering av tjenester", sier Bettencourt.
Men det er en fare ved å investere i og bygge byer for raskt. Kina bygger byer, motorveier, høyhus, prisgunstige boliger og industriområder i rask takt, sier Bettencourt. "Det er som store byer som kommer ut av maskiner, noe som i det lange løp kanskje ikke fungerer så bra – det gjorde det i alle fall ikke i Vesten", advarer han.
URBANISERINGENS ANDRE SIDE
Dette skyldes ikke minst at offentlige boliger krever grundig planlegging. "Frankrike og Storbritannia er typiske eksempler på mislykket bygging av offentlige boliger: det skapte en rekke høyhus-slummer i utkanten av Paris og i deler av London, og over tid forårsaket disse mange sosioøkonomiske problemer", sier Bettencourt. "Det er avgjørende å ikke bare bygge boliger, men også forstå hvordan det hele fungerer sosioøkonomisk", tilføyer han.
I de siste tre tiårene har for eksempel Bangladesh opplevd den høyeste urbaniseringsveksten (4,19 %), men 60 % av befolkningen bor i slummer. Landets ikke-planlagte urbanisering har fått skylden for mangler i infrastruktur, offentlig transport, vann- og sanitære forhold, energi, avfallshåndtering og helse og utdanning, for å nevne noe.
"Problemer som ikke krever altfor store fysiske inngrep, er enklere å løse enn dem som trenger omfattende fysisk planlegging og bygging", påpeker Bettencourt. Ta for eksempel Mumbai, sier han. "Staten lisensierer et økende antall høye bygninger, men mange av dem har ikke innebygd kloakk og jevn vanntilførsel, fordi det krever mye fysisk arbeid – graving, legging av rør osv. Andre ting som strøm eller telekommunikasjon er mye enklere, og finnes derfor i fattige nabolag", tilføyer han med vekt på kontrasten.
BÆREKRAFTIG DIN!
Men noen byer går foran med et godt eksempel. Medellin i Colombia knytter sammen de forskjellige nabolagene ved hjelp av offentlig transport som trikker og T-baner. "Det er et system der tankegangen er å forbedre og skape en by som er mer sosialt sammensveiset", sier Bettencourt. Europeiske byer som Frankfurt og Rotterdam, og noen amerikanske byer som Boston eller Portland, har markert seg når det gjelder å bygge effektive systemer. Singapores utendørs bomiljø med parker og hager rundt konsentrerte minibysamfunn, avløpsbehandlingssystemet (som oppfyller 30 % av byens vannbehov) og gode tilknytningsmuligheter via T-bane- og bussystemer gjør den moderne bystaten bærekraftig.
"Det er forskjellige måter å gjøre byer beboelige på, og en rekke av disse måtene er bærekraftige, mens andre ikke er det", tilføyer Woo. Ethvert land må selv ta på seg oppgaven med å forstå sine bymiljøer, finne bærekraftige løsninger innenfor sine egne rammer og bygge byer som tåler tidens tann.